På de siste to dagene av sommerens roadtrip traff vi på en så massiv klekking av den store døgnfluen siphlonurus lacustris at 10 eksemplarer ble slått ned i bakken på hver eneste baksleng. Selv om fisken kunne være kilen og få til å ta, og krevde kreative fluer som «brent- spinner», gav dette det beste tørrfluefiske vi har sett. Søken etter den perfekte ørret- elv er faktisk over. Takk for lånet. Vi kommer tilbake.
Rhodos
Vindstille, mellom 10 og 17 grader i lufta, sol og regn om hverandre gav optimale forhold i Hemsil fra torsdag 7. til søndag 10. Jeg var selvfølgelig ikke alene om å oppdage disse værprognosene, og den første fluefisker- klekkingen var et faktum. Heldigvis var det stor fisk oppe over alt i elva. Jeg konsentrerte meg derfor kun om noen giftige spots’ litt opp i elva, mens jeg lot de andre sloss om de mere kjente plassene ved «benken» «sirkusset» og «hjelmen».
Ikke vet jeg hvorfor, men klekkingene og vakende fisk var ikke igang før ca kl 15.00 disse dagene. Men for noen klekkinger. Latterlig mye Baetis Rhodani og det står minst fem head’n tale- ørreter godt over kiloen i den lille pool’n min. Lite visste jeg om at jeg hadde med meg en forbannelse fra byen. Fisken stod fint til, var i spiserus og enkle å kaste på. Ukritisk slurpet de i seg dun’s og en etter en rullet de over min flue igjennom helgen. Problemet er bare det at ingen av fiskene ble med hele veien til håven, INGEN….. En glipper, en lurer meg trill rundt og kommer rett mot meg, en ryker i skjøten da jeg klarer å låse bremsen med tommelen, en tar med seg kun en løst påbunnet flue og etterlater en grisehale av en fortom…..FAEN. Da jeg også blir fortalt at den ene tømmerstokken av en ørret jeg mister antakelig veier over to kilo (den bor visst i kanalen der jeg holdt på), sitter jeg igjen med en ekkel følelse av at dette var min store sjanse i år. Tyske Luftwaffe fikk seg i hvert fall en skue når de tok slettene langs elva fra luften, torsdag kveld.
Lørdag ettermiddag får jeg besøk av Petter, og etter tre dager med missbruk av toppforhold, litt grilling, knært’ og videoredigering, bestemmer vi oss for å la elva renne for seg selv på søndagen. Vi finner noen fine vann ikke så langt fra Lykkja. Her klekker og vaker det neste like mye som i elva, uten at det retter nevneverdig på statestikken. Det hviler rett og slett en forbannelse over oss, og etter mye tenking og resonering misstenker jeg en viss genser som har blitt liggende i bilen min. Eieren må hente den før neste helg, eller så går den på bålet. Vannet i elva har gått fra 6,5 til 12kubbik’ denne helgen. 12kubbik’ er bra, men høy vannstand og mange plasser er vanskelig å vade allerede. Skulle det stå seg her eller ev stige mere inn mot neste helg, bør sidekanaler og pool’er prioriteres.
Med spådd Rhodos- varme og opp mot 40 kubikk’ vannføring på åpningen i Hemsedal, ble i stedet piker, vin og sang prioritert i tigerstaden’. Helgen etter var temperaturen halvert og vannet tilbake til normalen. Det skulle likevel vise seg ekstremt kilent. Kontinuerlig vind fra nord og maks 6 grader i vannet gjorde dette meget vanskelig. Isende kaldt og neglsprett på fingrene. Det ble med et par tilslag i en av de få «vinduene» vi fikk. Spennende er det riktignok å konstatere at baetis’en er i gang fra ca kl 15 hele helgen, og fisk viser seg oppe med en gang vinden forsvinner. Værprognosene for slutten av kommende uke ser særs spennende ut, det er like før det smeller.
Ganske nøyaktig klokken halv tre tøt det frem Leptophlebia Vespertina fra alle mulige tuer, siv og kratt rundt Luremyrtjern, godt inne i Nordmarka. Jeg hadde ikke vært her siden Marginataen startet for rundt tre uker siden, grunnet ekstrem varmt og tørt vær på østlandet siste tiden. 14 grader, sol, regn og null vind gav optimale forhold igjen, og det kan se ut til å vare. Tunge tråkk i myra’, litt kort fortom og hårsveisen må ta skylden for at de fleste ørretene ble skremt denne dagen, men noen ble det.
Se film fra Patagonia 2011
Utsikter for skikkelig møkkavær’ en god stund fremover, og kun en liten helg igjen å gjøre det på for denne gang. I vulgata- vannene rundt hytta hadde jeg sett stor fisk tidligere i år, men fangsten uteble. Til nå.
Vindstille, sol og regn. Vulgataen har gitt seg, men tunge vak på store vårfluer vitner om at storfisken ennå er sulten. Etter 3 timer og 14 fluebytter får jeg den første til å ta en Europea12, og etter dette løsner det skikkelig. Stor fisk og laaaange utras, disse fiskene har en fantasktisk k- faktor. Helt ok med en sånn helg før jobb og uvær står på kalenderen hehe.
Trua’ er tilbake etter forrige helgs fadese. En fiskegjeng på fire blir kortet ned til to, Alex og jeg drar opp rundt lunchtider fredag. Båt, reker og hvitvin må nok ta skylda for frafallet her. Gyldig fravær!
Vi kommer opp til akkurat samme forhold som jeg hadde sist helg, vindstille, regn og sol om hverandre og massive klekkinger av både Baetis og Aurivilli. Vi kjører rett til «Mhyteslåtten» hvor vi finner en fem/seks fisk som er oppe helt regelmessig.En av de ble lurt på land før regnet kommer og aktiviteten på elva stopper helt. Vi gir oss tidlig og bygger opp forventninger til morgendagen.
Vi er tidlige på plass i elven lørdag morgen, da dette er kjent for å være en folksom helg i Hemsila. Senere på dagen viser det seg overraskende at det ikke er så mye folk som vi hadde fryktet. Det var faktisk flere her sist helg. Nok om det, selv om regnet fredag kveld gav best føre, fikk vi fine forhold og fisket på vakende fisk hele helgen. Tilslagsproblemene sitter riktignok fortsatt litt igjen, og det ser ut som jeg har smittet Alex også. Her satt den riktignok:
Vi prøvde oss i mange forskjellige deler av elven og forholdene var bra jevnt over. «Hjelmen» og «Mhyteslåtten» gav best resultater for vår del, noe jeg mener var helt tilfeldig. Det var her vi ble stående. Sett bort ifra tilslagsproblemer og fisk som velger å surre seg inn i røtter, har dette vært en bra fisketur med tidvis «Bonanza». Takk for turen!
Som kjent har regn og flom preget landet siste tiden, men ryktene sier at det verste er over i Hemsedal. Grytidlig lørdag morgen 18. Juli drar jeg fra Oslo. Det regner, og sjansen for at ting har kommet i gang er ganske stor nå.
DET HAR DET! Forholdene jeg får dette døgnet er helt fantastiske. Jeg er fremme ca klokken 12 og fisk er oppe over alt helt frem til 21, tidligst. Det klekker Baetis i store mengder, og Aurivilli er det også en del av. I motsetning til sist gang jeg var her, vaker fisken nå også langt oppover i elven. Alt ligger til rette, men det skal bli en frustrerende seanse. Tilslagsproblemer…… Jeg klarer rett og slett ikke å kroke fisken. Hele seks ganger drar jeg flua ut av vaket, satan i helvete!!! Jeg får til slutt en halvkilo’s ørret på land sent på kvelden, men dette må kalles en bomtur for min del. Bedre ble ikke opplevelsen av at jeg så en haug av andre fiskere både kjøre og sette ut fisk jevnt utover hele dagen. Jeg SKAL ha revansje st. Hans- helgen.
Værmeldingen lover gradene opp mot 20 denne helgen, opp fra 10 grader sist helg. Vannstanden er fortsatt veldig bra og noe stigende, trua’ kommer fort. Da dette er langhelg med inneklemt fredag blir det naturlig nok en del flere fiskere her denne helgen, men plass nok til alle. Vi får varmen de lovet, men desverre også en god del vind. Rhodanien’ har tatt seg noe opp, men ikke mye. Det virker som fisken er litt mere aktive nå, og vi finner steady’ fisk flere steder i de nedre delene av elven. Det observeres også mye fisk langs land ved «benken» og på «hjelmen». Torsdag og Fredag går med til å kaste på vakende fisk, men kun Alexander klarer å lure en av de på land. Både jeg og Alexander mister hver vår fisk estimert til halvannen kilo, frustrerende. Vi snakker med flere fiskere som kan raportere om fangst disse dagene. Da vinden fortsatt blåser ganske kraftig, blir det å vente på «vinduer». Fisken vaker kun når vinden gir seg, likt som forige helg. Lørdag morgen våkner vi til en elv som har steget kraftig og nordavind. Fisken viser seg ikke lengre, og etter en halv dag uten vak bestemmer vi oss for å avslutte helgen en dag tidligere enn først tenkt. Det er meldt mye regn fremover, noe som kan sette fart i klekkinger. Dette kan selvfølgelig også føre til høyt vann en stund.
Kom akkurat hjem fra en fantastisk dag i Nordmarka. Sykkel inn fra Maridalen til Rypetjern og Rottungen i strålende sol. Ved ankomst Rottungen ble sykkelshorts byttet med vadere og stanga rigget. Deretter lander det en flyvemaur på vesten. En til… og så en til.., og så ser vi mange av de på vannet. Flyyyyyyvemaur Martin!!! Truabarometeret sprenger skalaen, og vi setter igang.
6 timer senere har vi ikke fått en eneste flis av en ørret. Vi har heller ikke sett vak. Det var helt, helt dødt. 23grader i lufta, masse flyvemaur men ikke et eneste vak?? De 4 andre fiskerne og 2 andre Bellyroerne fikk heller ikke noe i dag. Merkelig? Litt tidlig kanskje? Uansett fin dag, og skal snart tilbake til Rottungen igjen.
Tidlig vår og varme har gjort sitt til at den sedvanlige flommen uteblir på denne tiden, mindre snø i fjellet. Vannstanden er lav, men vannet er kaldt. Etter en ettermiddag med recon’ skjønner vi at det er de nedre delene som gjelder. «Dassen», «Flaket» og «Sirkuset». Vi ser et fåtall Rhodani ila dagene og enkelte fisk er oppe, men det er kveldens fjærmygg som gir mest aktivitet. Vinden er forøvrig såpass kjip at vi kunn kan kalle aktiviteten sporadisk. Det blir en fisk denne helgen, og vi får følelsen av at ting kan skje ganske snart. Selvom det er veldig tidlig….
Vi ble vitne til noe helt spesielt på tampen av denne helgen. Sent søndag kveld skulle vi «bare titte» en gang til nede på Flaket’ før vi dro. Her ser vi en stim med fisk vake seg oppover, sikkert ti i tallet. Jeg har aldri sett noe liknende her før, en del av fiskene var skikkelig pene også. Vi svei’ selvfølgelig av to timer til uten resultat. Lokale fiskere vi snakket med senere kunne fortelle at dette er noe de ofte så før i tiden, også i mye større anntall. Etter at Eikredammen ble tømt en gang på 90- tallet, har det derimot så og si hvert fraværende.
En svært god avslutning på fiske i Hemsila 2010, gir meg en grunn til å kjøpe sesongkort for 2011. Hemsila er etter min mening vår desidert beste elv når det kommer til tørrfluefiske etter ørret. Elven har stor variasjon, renner stiltflytende, er stort sett grun og vadbar, har store klekkinger av blant annet Baetis Rhodani og Ephemerella Aurivilli og er utrolig vakker av utseende. Ørretbestanden er meget bra takket være langvarig god forvaltning og utsettinger fra lokale krefters side. Elven er delt opp i forskjellige soner, hvorav store delere er kun fluesoner. Det er flere «frisoner» for fisken hvor mann ikke får fiske, dette for å gi fisken avlastning på standplasser og for å bevare de viktige grunn- forholdene i elven. Vade restriksjoner ble også innført for noen år tilbake. Vi satser på mange turer, mye fisk og oppdateringer herfra denne sesongen.
I lang tid har jeg lett etter godt ørretfiske i området rundt hytta mi’ i Vinje, rett sør for Hardangervidda. Etter år med research kan jeg krysse av en fem/seks vann og to elver med ordentlig kvalitet. Den en elven spesielt skal vise seg å ha et skikkelig potensiale når det kommer til tørrfluefiske etter ørret. Takket være lokale ildsjeler vil denne elven bli attraktiv i årene som kommer.
Fiske i elven starter så tidlig som 1. april, og da jeg så at det var meldt opp mot 20 grader, sol og vindstille allerede andre uken i Mai var jeg nødt til å prøve. Det hadde ikke blitt noe fiske nå siden bommturen til Smøla i midten av mars, så kløen var hissig og forventningene store. Første elvefiske siden Patagonia i vinter.
Det første jeg møter nede ved elva er to saftige vak i samme renna’ som vi tok fisk sent på sommeren i fjor. Det er lite insekter, men fisken ser ut til å ta det som kommer. Det står to pene fisk der som tar de få vårfluene og små sorte døgnfluene som renner forbi. Etter fire minutter og fem vak, setter jeg på en Europea 12 og kaster den noen meter oppstrøms den øverste fisken. Første kastet blir litt for kort, men andre forsøk er mere presist. Fisken ruller over flua og stikker 20 meter nedover i elven, fantastisk opplevelse. Fisken er sprek og jeg bruker sikkert ti minutter på å få den i håven, dette skyldes forøvrig også dårlig håving og laaaang fortom. Fisken veier rett over kiloen og vil sent glemmes.
Dette ble forøvrig første og siste fisk i elva på denne turen, godværet gav seg ganske fort og det samme gjorde ørreten. Veldig tidlig og ustabilt. Elva fikk i hvert fall vist seg fra en skikkelig god side, og jeg gleder meg til resten av sesongen her.
Eirik Bøhn Hagen
Skal du fiske ørret i Patagonia, er det en del planlegging som skal til. For det første trenger du flybilletter og de bør du skaffe i god tid før avreise. Dette da det er ganske dyrt, og de “beste” billettene fort kan bli utiljengelige. Jeg vil absolut anbefale en to stop’s reise, først et fly nedover Europa til feks Frankfurt eller Paris og derfra over til Buenos Aires. Videre trenger du også et lokalfly derfra og ned til Patagonia, men dette kan fordeles på flere dager. Flere stopp enn dette vil ikke spare deg for penger, men legge til en 3 til 6 timer på en reise som allerede tar rundt 25 timer, litt avhengig av ventetider på flyplassene. Vi har tatt utgangspunkt i byen San Carlos de Bariloche for våre turer og her kan det være greit å ha en leiebil som venter. Utleiefirmaer er det mange av og prisene er lave. 4×4 er ikke et “must”, men høy klaring kommer veldig godt med. Har du dette samt fiskeutstyret ditt i orden, er det bare å dra i alle retninger. Bortimot ubegrenset med bo, spise og fiskemuligheter. En kan telte, bo på billige hoteller, leie Cabanas’ eller bo på dyrere lodger. Husk bare at både engelsktale og infrastruktur blir dårligere jo lengre sør du kjører fra Bariloche.
Immigration- papirer
Fredag siste uke i Januar i år dro vi altså nedover igjen med høye forventninger om sol, sommer, tørrfluefiske i verdensklasse og enorme biffer servert et parr ganger om dagen. Reisen ned gikk over alle forventninger og det til tross for at Lufthansa hadde rotet det til med bilettene som vi hadde brukt så mye tid på. Vi trodde vi hadde Exit- seter hele veien, men ble plassert inntill en vegg på den lange turen over atlanteren. Kunne altså ikke felle ned seteryggen på ca 14 timer. Flyet hadde heller ikke tvskjermer og maten smakte som vanlig kjetting’. Vi var glade for at vi hadde nattfly og innsovningspiller. Etter en totalt 23 timers reise og overlevering av leiebil, var det tid for litt recon’, første biff, kjøp av fluer og en natt på hotell i Bariloche før fisketuren startet.
!,."/'n ta Lufthansa
"Biffe de Chorizo"
Søndag morgen satt vi oss i bilen og kjørte sørover. Vi hadde bestemt oss for å prøve noen elver et stykke sør i provinsen Chubut i år, før vi skulle dra nordover til elvene vi fisket i fjor. Etter en del “kål” og kartlesing brukte vi 4 og en halv time til byen Esquel i stedet for normale 3 timer. Faunaen rundt Esquel er ørken og vi klarte ikke helt se for oss noen gode ørretelver her. Men bare en liten kjøretur østover fant vi elven Arroyo Pescado. Dette er en “spring creek” midt i ørkenen som regnes for en av de mest produktive elvene i verden faktisk. Her pipler det opp kildevann og ørret i både en, to og trekilo’s- klassen stortrives.
Arroyo Pescado
Kildevann midt i ørkenen
For å fiske Arroyo Pescado må det gjøres avtale med Estancia’n som ligger der i forkant. Fisket er så godt og så populært at det ofte kan være fullt (kun 6 stenger på elven om dagen) og prisene er HØYE til å være ørretfiske i Patagonia (80$ dagen). Når det er sagt så er vel dette noe av det råeste fisket jeg har opplevd. De hissige regnbuene tok “atractor- fluene” så hardt og brutalt at vi sikkert røk 3 stykker per fisk. Da de satt, gav de en fight av det aller beste slaget.
Stor og hissig regnbue' på kroken
Innspurten
Vi bestemte oss for å dra nordover igjen allerede etter halvannen dag i dette området. Det var ekstremt varmt og veldig lite vann i elvene, annet en i Arroyo Pescado som altså er kildevann. Der måtte vi delt plass med en del andre fiskere om vi skulle fortsette og prisene var ikke atraktive. Dessuten hadde vi fått tips om at vannstanden og fisket var helt annerledes lengre nord på denne tiden. Vi satt oss i bilen og kjørte det bilen klarte i 6/7 timer på Routa40 opp til provinsen Neuquen og den lille byen Junin de Los Andes, Patagonias selverklærte ørrethovedstad. Dette området var destinasjonen i fjor, så her var vi kjent med de fleste elvene. Området er vesentlig frodigere og innsektslivet er stort sett bedre enn lengre sør. Været er fortsatt preget av intens varme og mye vind. Vi hadde bocket rom hos Juan Jose på Rio Dorado Lodge. Et noe dyrt, men konfortabelt sted å bo om man er i Junin. De har egen flyshop og stiller med kunskap og guider til alt av elver i området.
I dette området gikk dagene noe i surr og klokken ble viet lite tid. Vi fisket fra morgen til kveld i 6/7 dager kanskje, i elver som Malleo, Chimehuin, Rio Collon Cura og Rio Carileufu. Rio Carileufu og Collon Cura var et dagsprojekt som krevde en times kjøring fra Junin. Her fisket vi faktisk med streamere’ og så lite til fisk annet enn en merkelig vakorgie som kom i gang sent utpå kvelden. Fisken vi fikk lignet på blanke slips og vi ble fortalt av de lokale at de jagde små “minows” i overflaten hver kveld. Fisken var ikke av de peneste, men for en «bonanza»
Rio Carileufu
Slips
Rio Malleo, som av mange regnes som den perfekte ørretelv med sine renner og kulper, leverte selvfølgelig mange gode fiskeopplevelser i år også. Vi var allikevel noe skuffet over at det ikke var noe særlig klekkinger’ i elven mens vi var der. Fisken tok døgnfluene vi serverte, men de var minst like ivrige på “atractors” og biller. Dette har sikkert noe med at det var midt på sommeren der å gjøre. Jeg hadde spesielt sett frem til de store forekomstene av “gousanos” som ofte intreffer i Malleo (de var fraværemde).
Lower Malleo
Slurp!
Mye regnbuer' i Malleo i år
Turens desiderte høydepunkt var Rio Chimehuin og spesielt Boca del Chimehuin som er utløpet av den store innsjøen Lago Huechulafquen. Her i Boca’n var det forhold vi liker, og hadde håpet på. Vi observerte brunørreter opp mot fire kilo stå og rulle seg over vårfluer og små døgnfluer i noe som kan sammenliknes med et gigantisk akvarium. Vi fikk flere fine ørreter her i løpet av noen dager og jeg min største på nesten 2 og en halv kilo, men vi mistet desverre også en god del store. Spesielt med Boca’n er at en kan kjøre opp på en avsats på motsatt side av elven fra der du fisker og se rett ned i «akvariumet» fra rundt 15 meters høyde. Lokale guider kunne fortelle om en brunørret estimert til over 15 kilo som man kunne observere stående i kulpen i nesten en uke for fire år siden. Opp til 50 fiskere stod i kø og teppebombet fisken med fluer uten resultat, før den valgte å svømme opp i innsjøen igjen. Det er virkelig stor ørret i Lago Huechulafquen.
Boca del Chimehuin
Fast fisk
Stooor fisk i Boca'n
En av de siste dagene våre i Junin de Los Andes hadde vi guide og båt, såkalt “floating” på de lavere deler av Rio Chimehuin. Dette er en veldig effektiv måte å bruke en fiskedag på i dette området. Du kommer til steder det ellers er altfor langt å gå til, og guiden vet hvilke busker ørreten vaker under. Dette ble nok vår mest innbringende dag, sett i antal og kilo fisk. Dette er absolut verd penga’ (800NOK).
Floating Lower Chimehuin
Guiden's hotspot
Dødelig effektivt med båt
Mener å huske at vi hadde rundt fire dager igjen av turen da vi satte kursen mot Pas de Cordoba og skogsområdene i fjellene der. Etter en aldri så liten natt i ski/resort- byen San Martin de Los Andes med biffer og lokal rødvin, slo vi opp en camp med telt og utstyr ved elven Fila Hua Hum. Dette er et sted hvor vi hadde stor suksess året før.
Pas de Cordoba
Fila Hua Hum
Elven er fra 10 cm til 5 meter dyp, aldri bredere enn 5 meter og stiltflytende. En skikkelig perle. Her kan du se stor ørret kruse opp og ned hele dagen. Da det er mye innsekter her, er de også ofte oppe å forsyner seg . Vi hadde noen fantastiske dager ved Fila Hua Hum og fikk mye ørret mellom en og halvannen kilo, noe ennå større også.
En av mange kulper i Fila Hua Hum
Under meteren dypt her
Det er 5. Februar og en knallbra fisketur er dessverre over . Jeg kan anbefale dette til alle som er glad i å fiske ørret med tørrflue, det er fisk over alt. Inntrykkene jeg sitter igjen med er blant annet verdens beste mat, pene jenter, personlige fiskerekorder og utrolig vakker natur. Lufthansa; Takk for ingenting….
Takk for turen
Eirik Bøhn Hagen
Vi har hatt 3 gode langturer inn på Hardangervidda, og deler her noen erfaringer.
Første tur var i 2003, så i 2005 og en tur i 2009. De to først var med utgangspunkt i Mogen turisthytte. Dette er en DNT hytte innerst på Møsvann. For å komme hit, må man enten bruke fergen «Fjellvåken», eller leie privat båtransport. Det første alternativet er det raskeste og anbefales. Selve fergeturen tar et par timer, ligger i dag på 250kr pr tur og går fra Skinnarbu. Informasjon om Mogen og Fjellvåken finner du her: http://www.turistforeningen.no/english/cabin.php?ca_id=194&fo_id=6469
Fjellvåken fra Skinnarbu til Mogen
I 2009 valgte vi å starte på østsiden av Hardangervida fra Stegaros med ferge til Mårbu turisthytte. Info om ferge og hytta finner du her: http://www.maarbu.no/default.aspx?MenuID=5449 Alle tre turene har endt opp i Geitvassdalen. Ruten fra Mårbu inn til Geitvassdalen er noe raskere enn fra Mogen. Vi gikk inn fra Mårbu på ca 6 timer, fra Mogen tar noe lenger tid.
Hardangervidda har vanvittige fiskemuligheter, og du vil ha nye områder å utforske i en mannsalder. Det er skrevet mye om Hardangervidda på nett og i bøker. Geitvassdalen omtales ofte, og er kanskje en av de mest populære områdene for fiskere. Vi har erfart at sent juli/tidlig august byr på de beste fiskeforholdene.
Først tur begynte som sagt fra Mogen turisthytte. Her kom vi inn med fjellvåken etter en flott tur over Møsvann. Når de 2 timene inn har passert, har du også beveget deg lenger og lenger inn i villmarken, samtidig som roen senker i kroppen. Vi gjorde en kort stopp på turisthytta med kjøp av fiskekort og litt ekstra proviant. Her kan man også overnatte og nyte en 3 retters fjellmeny hvis ønskelig. Første natten tilbrakte vi langs elven Kvenna som renner ut i Møsvann. Her er du fortsatt under skogsgrensen, og å finne ved til bål er en enkel sak. Kvenna gav ingen fisk, og jeg har lest litt om elva i ettertid. Den kan by på veldig stor ørret i nedre deler, men da skal du treffe på en rekke forhold. Vi valgte å legge kvenna bak oss, og sette kursen opp på Hardangervidda.
Stien opp fra Mogen Turisthytte
Vakker natur på vei opp fra Mogen
Fra Mogen turisthytte må du gjennom noen få kilometer i luftlinje før du er oppe på selve vidda. De få kilometerne kan fort bli til et par timer. Stien opp gjennom dalen er veldig bratt, og man kjenner det godt i beina med fullastet sekk. Bildet over er tatt nesten fra toppen. Nederst i dalen kan man skimte Møsvann hvor Mogen hytta ligger.
Gjuvsjåen med egen strandlinje
Vel oppe på viddaplatået møter man først det store Gjuvsjåen. Etter en tøff tur opp bakkene er det perfekt å ta en en pause på Gjuvsjåens vakre sandstrand i sørenden. Vi har fisket dette vannet fra land flere ganger uten resultat. Vannet er stort og bølgene slår fort inn på land. Jeg vil si at dette er et fint båtvann, men ikke verdt et stopp med fluestanga.
Fra et av småvannene nord for Gjuvsjåen
Fra Gjuvsjåen går stien videre nordover, og svinger vestover fra Nordenden av vannet. Her har vi forsøkt flere av småvannene i området. Ved å studere kartet, finner du lett klynger av småvann i alle retninger. Er målet Gjeitvassdalen, anbefaler vi å bruke 1-3 dager i småvannene i dette området. Vi har som regel alltid fått fisk. Mye fin stekefisk, men også opp mot 7-800 gr. Et av de morsomste vannene vi har fisket i ligger som nr 2 fra Nordenden av Gjuvsjåen, og har direkte i forbindelse med Gjuvsjåen via en bekk. Dette vannet ligger rett ved stien og ser lite innbydende ut da den traffikerte stien går så tett på. Det er mulig det er grunnen til at fisket var så godt der. Mulig alle går rett forbi.
Ta deg god tid og stopp noen dager for å utforske småvann
Nå har vi egentlig bare forsøkt en brøkdel av vannene på vidda. Det er som sagt vanvittige muligheter, og du vil nok fort få ditt favorittvann ved å utforske som vi har gjort.
Snøfondene ligger ofte langt utover sommeren på Hardangervidda
Siste stopp før Gjeitvassdalen er Turistforeningens ubemannede hytte Lågaros. Her finnes et rikt utvalg av mat. Det er altså ikke nødvending å drasse på for mye mat fra start. Hyttas matlager har pålegg, knekkebrød, suppeposer, kakao, kaffe, pannekakeposer og et godt utvalg av hermetisk mat. Husk å ta med Visakort. Hytta er ubemannet, og kjøp fra matlageret betales ved at man fyller ut en blankett med Visanummer. Det er et fantastisk tilbud fra Turistforeningen, og det lever videre på sunn fornuft og ærlighet.
Fra Lågaros går det nedover en times tid til Gjeitvassdalen med utløp fra den store Bjornesfjorden. Jeg ble fortalt en gang at det årlig tas ca 3 tonn ørret på garn i Bjornesfjorden, og det sier mye om hva slags fiske man kan forvente der. Oppsynsmannen har egen hytte der, så ha alltid med deg fiskekortet i jakken.
Gjeitvassdalen har fiskegaranti
Hvordan er så denne beryktede Gjeitvassdalen? Først og fremst er det verdt å nevne at det er en folksom dal på sommerstid. Fra Bjornesfjorden og nedover dalen ligger det ofte telt med 500m mellomrom. Mange har gjort denne dalen til en tradisjonstur i juli. Det er egentlig ikke noe stort problem, men Lars Monsen ville nok ikke lagt noe ekspedisjon hit. Vis hensyn og ta med deg søppel ned igjen, så går det helt greit.
Bål av tørre einerøtter
Fra Bjornesfjorden velter det bokstavelig talt småfisk nedover strykene. Gjeitvassdalen er lang, varierer mellom kulper, stryk og mindre innsjøer. Det er matgaranti der. Man får fisk på nesten hvert eneste kast – hele døgnet. Ut fra de årlige 3 tonnene med ørret som tas på garn, er det lett å forstå at det er slik. For minstemann er dette en perfekt introduksjon til fiske. Småfisk på 2-300gr på flue kan være gøy, men noe irriterende i lengden. Det er ikke derfor man har gått 6timer med alt for tung sekk. Ut fra egen erfaring og etter tips fra andre fiskere, er det natten som gjelder i Gjeitvassdalen. Da er storfisken aktiv, og de kan hugge kraftig på bla streamere.
Kjell m/(litt soltørr) ørret på 1,3kg tatt på streamer
Vår største fangst er det Kjell som har stått for med en ørret på 1,3 tatt på streamer.
Gjeitvassdalen
Hvis vi skal konkludere våre erfaringer med Hardangervidda må det bli noe som dette: Hardanger vidda er først og fremst et fiskeldorado. Det er en naturopplevelse, men noe traffikert der vi har vært. Det er opp mot høyfjell og uten bålskog, men bruker du litt tid, klarer man fint å samle sammen nok tørre einerøtter til et lite bål. Hardangervidda har enormt mange vann. Man kan føle seg litt liten og lost når man faktisk skjønner hvor mange av de man aldri vil få tid til å prøve. Trikset er å utforske, men samtidig finne roen og bruke noen dager i hvert område. Som med alt annet fiske varierer Hardangervidda med vær og klekkinger. Et vann kan for noen være en favoritt, men helt dødt for andre som ikke traff de samme forholdene. Det er lange avstander og sekken blir tung etter 4-5timer. Jeg vet det går an å jukse med hestetransport, sjøfly og helikopter. Vi er fortsatt unge, friske og har valgt å gjøre det på gamlemåten – fullpakket sekk og ståpåvilje. Ankomsten er enkel fra Østlandsområdet, og utgifter til transport og nødvendig fiskekort er minimal. Derfor vil Hardangervidda alltid være der som en mulighet, dog ikke som en eksotisk drømmedestinasjon, men alltid nært, enkelt og med fiskegaranti.
Eirik med pen ørret
Vi erfart og tilegnet oss endel mere kunnskap enn det som nevnes i innelgget her. Lurer du på noe om Hardangervidda med utgangspunkt i de 2 stedene vi nevner her, er det bare å spørre i kommentarfeltet.
God tur og skitt fiske!!
Her kommer første MMS hilsen fra Patagonia. Vi lar bilde tale for seg selv, og føler på misunnelsen. Fyldig rapport kommer når gutta er tilbake i VinterNorge.
I juli 2010, tok vi for første gang turen til Tisleia på Golsfjellet. http://maps.google.no/maps?hl=no&tab=wl
Etter et grundig søk på nett, hadde jeg konkludert med at dette nok var en vanskelig elv, og at det mest sannsynlig ville være endel folk der, men at elva ville by på spennende fiske. Vi kjøpte fiskekort på Vasetdansen Camping for 3 dager, http://www.vasetdansen.no/, hvor vi også fikk pekt ut et bra strekk i elva med gode teltmuligheter. Etter 20minutters kjøretur oppover elva, og tilsvarende med gåing ned til elva, kom vi frem til et glansbilde av en elv. Vi hadde havnet på et stilleflytende strekk med utos i begge ender. Lufta var full av innsekter og fisken vaket tett.
Fluestengene var snart rigget, trua på topp, og vi snart på plass i elva. Det viste seg videre at dette skulle være vanskeligere enn jeg hadde trodd. Fra teltplassen hadde vi god oversikt over elva, og med polaroidbriller kunne vi observere det som var oppe og vaket av fisk. Problemet var at dette bare var knøttsmå ørret. Det er ikke å ta i hvis jeg sier at vi ikke så en fisk over 200 gram. Motivasjonen dalte med timene og dagene som gikk. De små ville ikke bite, og de store var slett ikke å se. Dag 2 gikk vi igang med sluk og spinner, og dag 3 kunne vi sende skrytebilder hjemover med 2 ørret på 150gr tatt på spinner. Vannstanden var perfekt, været var bra, masse innsekter i luften og flott natur.
Vi møtte også andre fiskere som opplevde det samme disse dagene. Fisket var helt dødt, og storfisk var ikke å se. Konklusjonen ble raskt at dette ikke er et sted vi skal tilbake til. Ihvertfall ikke til neste år. Spørsmålet er da om vi bare hadde uflaks eller om Tisleie er ferdig snakket som fiskeelv?
Slukstanga måtte frem.
Idyllisk elvestrekk
Rundbrenneren fra Helsport er gull verdt de gangene man kan bære den med seg. Fant også ut at ferske einerøtter brenner veldig bra når man først får skikkelig fyr.
Turmattips. "Hurtig" pommesfrites og chorizopølse i panna smaker veldig godt.
Jølsrud og gjengen reiste fredag over til Patagonia for 2 uker med heftig fiske og biffspising. Vi gleder oss til rapport og bilder når de er tilbake.
I midten av mai satte vi kursen mot Møre og Romsdals nordligste kommune – Smøla. En perle av en øy liggende helt ute i havgapet. Øya er nesten helt flat, og til tider svært værutsatt. Treffer man på riktig vær, temperatur og klekking, kan denne øya by på natur og fiskeopplevelser helt utenom det vanlige. Smøla er mest kjent for tidlig sjøørretfiske, og det er det som trekker de fleste ut dit.
Det er flere måter å komme seg ut på Smøla. Vi valgte å kjøre hele veien fra Oslo. Det er en forholdsvis frisk kjøretur, men så har man også friheten til å fylle lavvoen med varme og god mat. Alternativt kan man fly til Molde/Ålesund, og leie bil derfa. I begge tilfeller må man ha god tid, da det ligger flere fergeturer mellom fastland og fast fisk.
Denne gangen traff vi været, bommet på sjøørretten, men innså etterhvert at Smøla også kan by på et spennende innlandsfiske.
Distriktets ambulansebåt på tokt. Smøla sees i bakgrunnen.
Lokale travere har alltid noen tips på lur.
Lavvo med strandlinje er aldri dumt
Heltent fluefisker i lav knestående
Ørret 700gr
Idyllisk nattfiske og speiding etter vak
Overbefolket vann. Morsom trening når småtassene biter på hvert kast
Jølsrud kroker ørret
Håving av ørret
En god økt
turboka 
